Renovasjon på Romerike
Det er kommunen som har overordnet ansvar for renovasjon. På Romerike er det tre aktører som forvalter renovasjonstjenestene på oppdrag for kommunene. ROAF er det største renovasjonsselskapet som jobber på vegne av sju kommuner på Nedre Romerike. ØRAS håndterer avfallet til innbyggerne på Øvre Romerike, og Nes kommune håndterer avfall selv.
Renovasjonstjenesten består i hovedsak av å hente avfall hjemme hos innbyggerne, men samtidig driftes gjenvinningsstasjoner/miljøstasjoner hvor innbyggere kan levere større typer avfall. Avfallsselskapene har også ansvar for nedlagte og aktive deponier.
Avfallsselskapene sørger for innsamling, sortering, gjenvinning og ombruk av avfall. De sørger for forsvarlig håndtering av alt avfall og spiller en viktig rolle for å nå FNs bærekraftsmål samt EUs krav om 65% material- og ombruksgrad innen 2035.
Avfallsselskapene sin rolle er avgjørende innen sirkulærøkonomien, og de fleste selskapene jobber etter prinsippene i avfallspyramiden. Hvor færrest mulig ressurser skal forsvinne ut av kretsløpet, og flest mulig ressurser blir ivaretatt gjennom økt ombruk og materialgjenvinning av avfall.
Følgende interkommunale selskaper håndterer avfall på Romerike:
- ROAF (Romerike Avfallsforedling IKS): Kommunene Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Rælingen.
- ØRAS (Øvre Romerike Avfallsselskap IKS): Kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker.
- Nes kommune har eget anlegg for mottak, sortering, behandling og deponering: Esval Miljøpark.
Arbeidsdeling mellom kommuner, interkommunale avfallsselskaper og private leverandører
Typisk arbeidsdeling i kommunene på Romerike er slik:
- Forvaltning, finansiering og gebyrinnkreving: Kommunene håndterer selv («teknisk etat»).
- Overordnet planlegging: Hovedsakelig i regi av avfallsselskapene, i samarbeid med eierkommunene.
- Innsamling av husholdningsavfall utføres av renovasjonsselskapene.
- På Ettersorteringsanlegget til ROAF leveres restavfallet samlet inn på både øvre og nedre Romerike. Her sorters matavfall for seg, og restavfallet sorteres i ulike typer plasttyper. De ulike plastkvalitetene omsettes på det Europeiske markedet, og på det viset sørger man for gjenvinning av blant annet plast.
- Gjenvinningsstasjoner/miljøstasjoner driftes av avfallsselskapene. De sørger for at ulike typer avfall sorters og i størst mulig grad materialgjenvinnes.
- Kommunikasjon: Hovedsakelig i regi av ROAF og ØRAS, men med noe supplement fra eierkommunene.
Finansiering av kommunal renovasjon
Innbyggere betaler for renovasjonstjenesten gjennom kommunale avgifter. Denne summen settes av den enkelte kommune med bakgrunn fra avfallsselskapenes driftstilskudd. Det er ofte ulik renovasjonsgebyr fra kommune til kommune. Renovasjonsselskapene driftes etter selvkostprinsippet, det vil si at selskapene ikke kan gå i overskudd, eller ha økonomisk fortjeneste fra privathusholdninger. Selskapene skal gå i balanse når det gjelder inntekter og utgifter.
I henhold til norsk lov har kommunene rett og plikt til å kreve inn 100 % av alle kostnader forbundet med planlegging, bygging og drift av renovasjonsordning i kommunen. Betalingen skjer gjennom årlige renovasjonsgebyrer til samtlige abonnenter. Gebyrene vedtas årlig i egen behandling i kommunestyret
Miljø og ressurser
Verdens naturressurser er under økt press. Hadde hele verdens befolkning hatt samme forbruksnivå som Norge, ville vi hatt behov for 3,2 jordkloder. Det er avgjørende for klimaet, naturen og miljøet at ressursene brukes langt mer effektivt enn i dag, slik at vi reduserer behovet for å ta ut nye ressurser. I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.
I en rapport laget av Deloitte på oppdrag fra Klima- og Miljødirektoratet legges det frem grunnlaget for nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Regjeringen har som mål at «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre». Økt sirkularitet knyttet til produksjon av materialer som sement, stål, plast, aluminium og mat står for nær halvparten av klimaløsningen. Renovasjonsjonsselskapene står som en viktig aktør for å sørge for at resurser blir gjenvunnet og brukt om igjen.
Fra FNs bærekraftsmål:
- Rundt 14 prosent av maten som blir produsert i verden går tapt i produksjonskjeden, allerede før den går ut på dato.
- En million plastflasker blir kjøpt hvert minutt, og mesteparten blir ikke resirkulert.
- Fem billioner plastposer blir kastet hvert år. Mange ender opp som søppel i naturen.
- Det globale materielle fotavtrykket har økt med 70 prosent i perioden 2000-2017.
Statistikk
I 2019 økte mengden avfall fra 11,8 millioner tonn i 2018 til 12,2 millioner tonn i 2019. Samtidig økte andelen ordinært avfall sendt til materialgjenvinning. Den totale gjenvinningen av ordinært avfall er imidlertid på noe av det laveste den har vært de siste årene, 71 prosent.
Det er etablert flere statlige returordninger for ulike typer avfall, eksempelvis bilvrak og elektroprodukter. Oppgaven for den kommunale renovasjonen blir å utnytte maksimalt de ressurser som finnes i det øvrige avfallet, som samles inn gjennom kommunale renovasjonsordninger. Sortering av husholdningsavfallet kan gjøres i den enkelte husstand og på sorterings-/gjenvinningsstasjoner i kommunene. Målet er å utnytte mest mulig av ressursene på en økonomisk og miljømessig optimal måte og å begrense mengden restavfall til deponi.
For å lykkes med dette kreves medarbeidere med god kompetanse innen fagområdet renovasjon i tillegg til gode evner til å kommunisere med brukerne av renovasjonstjenestene; kommunens innbyggere.