Teknisk sektor i de ulike kommunene på Romerike er ansvarlige for forsyningen av befolkningens drikkevann og håndterer avløpsvannet. Virksomheten finansieres gjennom vann- og avløpsgebyrer. Kommunene har ansvar for drift, vedlikehold og fornyelse av områdets renseanlegg, ledningsnett og pumpestasjoner for både drikkevann og avløpsvann. Andre viktige oppgaver er forvaltning av vannkildeområder, tilsyn med vassdragene, veiledning og informasjon til kunder, abonnenter og samfunnet for øvrig.
Vann
Vann er vårt viktigste og billigste næringsmiddel, som du benytter deg av mange ganger om dagen til ulike formål. Råvannet hentes i naturen og foredles i vannbehandlingsanleggene. Derfra distribueres det via vannledninger, høydebasseng og trykkøkningsstasjoner fram til forbrukerne.
Det stilles strenge krav til vannforsyningen i Norge: Tilstrekkelig vann med god kvalitet skal leveres kontinuerlig 24 timer i døgnet, 7 dager i uken hele året. Kvalitetskravene er fastsatt i Drikkevannsforskriften. Krav til vannmengde og vanntrykk hos forbrukerne reguleres først og fremst av krav i brannforskrifter. Hele kjeden fra råvannkilde til tappekran stiller høye krav til leverandøren, teknisk og markedsmessig. Det er nemlig også viktig å behandle kundene (vannabonnentene) med respekt. Leservennlig og relevant informasjon til abonnentene er derfor også blitt stadig viktigere for kommunen som vannleverandør.
Vannforsyningen på Romerike
Det er kommunene som har det overordnede ansvar for sikker vannforsyning til sine innbyggere og øvrige abonnenter i kommunen. I praksis finnes imidlertid følgende leverandører på Romerike:
- Kommunale vannverk, som ivaretar produksjon og distribusjon av vann.
- Interkommunale vannverk, som er samarbeid mellom to eller flere kommuner, som primært ivaretar produksjon av vann, mens kommunene selv står for vanndistribusjonen i egen kommune.
- Private vannverk som andelslag eller aksjeselskap, som innenfor sitt geografiske område ivaretar både produksjon og distribusjon av vann.
- Individuelle og private løsninger som private brønner i områder med spredt bosetting.
Det er totalt 9 vannbehandlingsanlegg på Romerike, med de interkommunale selskapene NRV og UNIVANN som de to største. De fleste vannverkene henter sitt råvann fra lokale innsjøer, mens NRV benytter Glomma som sin råvannkilde. Vannkvaliteten i Glomma varierer betydelig gjennom året, men det rensede vannet holder høy og stabil kvalitet takket være avanserte, robuste renseprosesser og dyktige medarbeidere.
Beredskap
Kommunene må ha god beredskap for å kunne håndtere både sannsynlige og usannsynlige hendelser. Dette stiller krav til sikring av råvannkilde og høydebasseng samt robust utforming av behandlingsanlegg og transportsystem. Terroraksjoner mot norske vannforsyninger hører med til de ”mindre sannsynlige hendelser”, men en mulig terrortrussel må allikevel tas på alvor. Alle kommuner skal ha en oppdatert og operativ beredskapsplan for vannforsyning.
Vannlekkasjer og fornyelse av ledningsnettet
Store deler av vannrørene i norske kommuner er utette – også på Romerike. Så mye som 20-50 % av vannet forsvinner på veien fra vannbehandlingsanlegget til forbrukeren. Dette er først og fremst et økonomisk og ressursmessig problem, men utett vannledningsnett kan også ha helsemessige konsekvenser. Dette skyldes at grøftevann og annet vann som kan suges inn i ledningsnettet på steder med fare for tidvis undertrykk, ofte er forurenset med bakterier og virus.
Utette ledninger er også en indikasjon på redusert rørkvalitet, som i neste omgang kan føre til brudd og stans i vannforsyningen. Målrettet innsats for lekkasjetetting og oppgradering av ledningsnettet er derfor en viktig utfordring for kommunene i mange år fremover.
Avløp
Med avløpsvann menes spillvann og overvann. Spillvann er det som tidligere ble betegnet som kloakk, altså vann som har vært påvirket av menneskelig aktivitet på en eller annen måte. Overvann er drensvann fra grunnen og overflatevann.
Det er Miljøverndepartementet som stiller krav til oppsamling og rensing av avløpsvann. Utgangspunktet er å sikre gode sanitære forhold lokalt og god vannkvalitet i de vannressursene som avløpsvannet ledes til (resipienter). Avløp og miljø blir derfor to sider av samme sak og i de fleste kommuner har teknisk etat ansvar for begge disse fagområdene; avløpstjenester og vannressursforvaltning.
Oppsamling, transport og rensing av avløpsvann stiller store krav til dimensjonering, bygging og drift. Avløpsvannets innhold og mengde varierer i stor grad gjennom døgnet og året, avhengig av type virksomhet som er tilknyttet avløpsanlegget, type avløpssystem (felles eller separat transport av spillvann og overvann) og klimatiske forhold. Et avløpsanlegg kan derfor betraktes som et komplisert prosessanlegg, mye mer krevende enn de fleste industrielle prosessanlegg. Dette forsterkes ytterligere av forventede klimaendringer fremover, som sannsynligvis vil medføre enda større tilrenning til avløpsnettet i norske kommuner.
Avløpstjenester på Romerike
Det er kommunene som har det overordnede ansvar for forsvarlig håndtering av avløpsvann fra sine innbyggere og øvrige abonnenter i kommunen. I praksis finnes imidlertid følgende leverandører av avløpstjenester på Romerike:
- Kommunale avløpsverk, som ivaretar oppsamling og rensing av avløpsvann og slam samt utslipp av renset avløpsvann til resipient.
- Interkommunale avløpsverk (samarbeid mellom to eller flere kommuner), som primært ivaretar rensing av avløpsvann og slam samt utslipp av renset avløpsvann til resipient. Etablering og drift av avløpsnettet ivaretas som regel av den enkelte kommune.
- Individuelle, private løsninger (minirenseanlegg og/eller infiltrasjonsløsninger i områder med spredt bosetting)
Det er totalt 28 avløpsrenseanlegg på Romerike (> 50 pe), med de interkommunale selskapene NRA og Gardermoen renseanlegg som de to største. Utslippene fra avløpsrenseanleggene ledes til Glomma eller Vorma, direkte eller via lokale bekker og elver. Vannkvaliteten i resipientene følges opp og tiltaksplaner utarbeides for å bedre situasjonen på steder med utilfredsstillende kvalitet i forhold til gjeldende brukerinteresser, i første rekke bading og sportsfiske – og som råvann for vannforsyning.
Fornyelse av ledningsnettet
For at så lite forurenset vann som mulig skal gå i overløp og renne ut i vassdragene jobbes det hele tiden med å utbedre ledningsnettet slik at fremmedvann (drens- og overvann) ikke lekker inn eller blir tilført via gamle fellesledninger for overvann og spillvann. Særlig når det regner er dette et problem. Typiske tiltak er å separere spillvann og overvann (omlegging av gamle fellesledninger eller frakoble drens- og overvannsledninger fra spillvannsledninger), tette eksisterende spillvannsledninger og kummer og evt. skifte ut gammelt ledningsnett.
Hvordan arbeider kommunen og IKS’ene med vann- og avløpsnettet?
Bruk av private konsulenter og entreprenører
Den praktiske gjennomføringen kan også gjøres i egen regi, i et flerkommunalt samarbeid eller settes ut til private selskaper. Typisk arbeidsdeling i kommunene på Romerike er slik:
- Forvaltning, finansiering og gebyrinnkreving: I egen regi («teknisk etat»).
- Overordnet planlegging: Hovedsakelig i egen regi.
- Prosjektering av nyanlegg: Noe i egen regi, men hovedsakelig utført av private konsulenter under ledelse av kommunens VA-ingeniører.
- Bygging av nyanlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg: Hovedsakelig utført av private entreprenører, med oppfølging av kommunens VA-ingeniører.
- Drift og vedlikehold: Hovedsakelig i egen regi, men spesielle oppgaver settes ut til private selskaper (for eksempel kontroll av renseresultater og rutinemessig ettersyn og vedlikehold av pumpestasjoner).
- Løpende overvåking av vannkvaliteten i vannforekomstene: Noe i egen regi, noe gjennom flerkommunalt samarbeid og noe utføres av private selskaper.
- Informasjon: Hovedsakelig i egen regi, evt. gjennom flerkommunalt samarbeid.
Finansiering av avløpstjenestene
Det driftes etter selvkostprinsippet, det vil si at selskapene og kommunene ikke kan gå i overskudd, eller ha økonomisk fortjeneste fra privathusholdninger. Selskapene og kommunene skal gå i balanse når det gjelder inntekter og utgifter.
I henhold til norsk lov har kommunene rett til å kreve inn inntil 100 % av alle kostnader forbundet med planlegging, bygging og drift av avløpsanlegg i kommunen. Betalingen skjer gjennom årlige avløpsgebyrer til samtlige abonnenter. Kommunene har også rett til å kreve engangsgebyr for tilknytning til kommunalt avløpsnett. Gebyrene vedtas årlig i egen behandling i kommunestyret.
Moderne og inkluderende ledelse gir gode resultater
Kombinasjon av høye krav (høy tjenestekvalitet til innbyggerne og andre brukere i kommunen), begrensede økonomiske ressurser og knapphet på arbeidskraft gjør at kommunalteknisk sektor tar i bruk moderne og inkluderende ledelsesfilosofi, gjerne etter modellen ”balansert målstyring”. Dette bidrar til å styre de viktigste prestasjonsmål, fokuserer på verdiskapende aktiviteter, inkluderer alle ledd i organisasjonen og bidrar til kompetanseutvikling og forankring.