For en liten stund tilbake var vi så heldige å få lese Halvor og Håkons tekst om Triangulumprosjektet. I dag presenterer vi Christine og Christinas reisebrev som omhandler klimatilpasning!

Christina (til venstre) og Christine koser seg i solveggen.

EUs arbeid med klimatilpasning

Med utslipp av klimagasser er mennesket i ferd med å endre klimaet på jorden. Det vil bli mer ekstremvær og varmere temperaturer, og vi må tilpasse oss klimaendringene. I Brüssel var det mye fokus på klimaendringer og hvordan EU arbeider med klimatilpasning. Arbeidet til EU er nødvendig for å bidra til et mer klimarobust Europa ved å styrke medlemslandenes arbeid med klimatilpasning. Under oppholdet vårt i Brüssel kom Europakommisjonen for å fortelle oss om klimaendringer i praksis og hvordan EU arbeider med klimatilpasning.

I 2013 vedtok Europakommisjonen en EU-strategi for tilpasning til klimaendringer. Strategiens fokus er å gjøre Europa mer klimabestandig. Dette skal nåes ved å sørge for god koordinering og sammenhengende tiltak som styrker beredskap og kapasitet ved alle styringsnivåer for å handle ved innvirkninger fra klimaendringer. EU sin tilpasningsstrategi har tre fokusområder:

Fremme tiltak fra medlemsstatene: Kommisjonen oppfordrer alle medlemsstatene til å vedta omfattende tilpasningsstrategier (for tiden har 21 medlemsstater en tilpasningsstrategi) og gir finansiering for å hjelpe dem med å bygge opp tilpasningskapasitet og iverksette tiltak. Den støtter også tilpasning i byer gjennom «Covenant of Mayors for Climate and Energy Initiative»
«Klimasikring» på EU-nivå ved ytterligere å fremme tilpasning i sentrale sårbare sektorer som landbruk, fiskeri og samhørighetspolitikk, for å sikre at Europas infrastruktur blir mer motstandsdyktig og fremme bruk av forsikring mot naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer.
Bedre informert beslutningstaking ved å ta hensyn til mangler i kunnskap om tilpasning og videreutvikling av den europeiske klimatilpasningsplattformen (Climate-ADAPT) som «one-stop shop» for tilpasningsinformasjon i Europa.

Europakommisjonen trakk frem urbane områder som spesielt sårbare for klimaendringer, hvor skadene ofte blir større og mer kostbare enn i mindre urbane områder. Omtrent halvparten av jordens befolkning og mesteparten av bygninger og økonomiske aktiviteter finnes i urbane områder, og tiltak er derfor spesielt nødvendig her. Samtidig er det i urbane områder mesteparten av klimagassutslippene skjer.

To av de største truslene mot urbane områder er urbane flommer og hetebølger. Andelen tette flater i byer gjør at vannet ikke infiltreres i grunnen, og ved store nedbørshendelser vil dette skape flommer i byen som kan utgjøre store skader. Den store andelen tette flater, gjerne asfalt, er også med å forårsake en såkalt «urban varmeøy», der byområdet vil ha en vesentlig høyere temperatur enn de omliggende landlige områdene. Urbane flommer og hetebølger er forventet hyppigere i byer med et klima i endring, men med urban tilpasning kan vi motvirke effektene av dette.

Urban tilpasning omfatter investering i urban infrastruktur som er tilpasset et klima i endring, som for eksempel å forbedre vanntilførsel, kloakksystem og bedre rustede bygg. Det innebærer også blågrønn infrastruktur som skoger, parker, våtområder, grønne tak og flomsletter, som alle er med på å dempe effektene av klimaendringer. Samtidig er det viktig med kunnskapsheving og informasjonsdeling, slik at klimatilpasning er innarbeidet i alle aspekter i samfunnet.

Europakommisjonen viste oss flere suksesshistorier om klimatiltak i urbane områder som har bidratt til bedre klimatilpasning. Det ene var i Antwerpen, Belgia, der det nå pålegges å bygge grønne tak og en viss permeabilitet for å redusere «urban varmeøy» effekten. Växjö i Sverige ble trukket frem som eksempel for overvannshåndtering, der en kanal har blitt åpnet for å fungere som flomvei ved urbane flommer. I Barcelona er en rekke trær plantet langs veiene, som har flere fordeler som nedkjøling, luftrensning, vannopptak og økning i biodiversitet.

Takk til Europakommisjonen for et interessant foredrag, det blir spennende å følge med på EUs arbeid med klimatilpasning fremover.